Nå

Nå lever jeg livet i usikkerhet om jeg kommer til å bli syk igjen. Kommer jeg til å holde meg frisk ?
Så lenge jeg har eggstokkene der, så er det en risiko for at jeg kommer til å bli syk igjen. Å kommer det tilbake, så er det stor sannsynlighet for at det er hissig kreft, og da er prognosene dårlige.

Jeg ble diagnoisert med 2 sykdommer. En kronisk, Morbus Chrons, og Borderline tumor (kreften).
det å gå i fra å være frisk, å kjenne livet smile tilbake til meg, til å bli kronisk syk å få en alvorlig sykdom. Det er et langt fall! Å jeg skal komme meg opp igjen av dette fallet. Den veien har vært lang, å jeg føler nok ikke at jeg har kommet meg opp igjen ennå. Jeg er ikke tilbake der jeg en gang var. Jeg vet ikke om jeg kommer til å komme meg tilbake dit noen gang heller. Om jeg gjør noen ting annet enn hverdagslige ting, så tenker jeg " hva som dette er siste gangen jeg får muligheten til å gjøre det ? " Så setter det en sto demper på livet mitt.. Jeg tørr ikke å kjenne på at jeg lever, og har det bra.

Jeg har en samboer, og vi har vært gjennom et forsøk med prøverør. Jeg ble gravid, men mistet. Å nå sliter dette veldig på meg å han. Mest på meg. Jeg er veldig usikker, og føler ikke at de rette følelsene er der.
Hva skal man gjøre ? Når man ikke har det bra med seg selv, å ikke ser en fremtid ? Skal man satse på at det ordner seg, prøve en gang til med prøverør nå, å ta sjansen på at det blir bra ?
Eller skal man gå hver sin vei ? Han er nok ikke helt på samme plass som meg, det er nok meg å mine følelser som har dabbet av. Jeg føler det blir feil å sette et barn i verden, når ikke forholdet er helt ett.

Jeg elsker han jo av hele mitt hjerte, men nå for tiden er jeg bare sliten, å klar. Jeg bare ser ikke noe fremtid i noe. Ikke i mitt eget liv heller. Hva skal man gjøre ? Hva skal man tørre å føle ?

-Bella