Ufrivelig barnløshet

Det finnes så mange der ute i verden som lider av ufrivelig barnløshet. Det er mange som velger å holde dette for seg selv, men det er også mange som er åpne om det. Vi har valgt å holde det veldig for oss selv. Jeg føler det som et veldig nederlag at jeg ikke kan få barn.

Det er mange som kommer med sin sympati når de får vite det, og føler skikkelig med meg. Men enkelte så vet de ikke hvordan det er. De sitter ikke der å vet at de aldri kan få oppleve barnedrømmen uten å gjennom en hard hormon kur, å da er det minimal sjanse for å lykkes.

Jeg tenker at eggdonor er egentlig ganske greit, for da slipper jeg å tenke på at ungen min får mine sykdommer eller de sykdommene som er i familien min. Men samtidig, så vil det ikke være min unge helt ut. Den vil ha en annen genetisk mor, å mannen min er den genetiske faren. Dette er veldig rart å tenke på.

I går skjedde det noe fantastisk i livet mitt, det gjorde at alt ble mye bedre veldig fort. Mannen min fridde til meg. Jeg sa at det ikke var rette tidspunktet å forlove seg på, også var det bare ring til meg. Jeg vil ikke forlove meg uten at han også har en ring. Så vi ble enige om å se ann ting litt, også får vi se hva som skjer.

Men etter det skjedde i går, så ble jeg veldig glad inni meg. Jeg følte meg nyforelska igjen. Jeg trodde ikke jeg skulle bli så glad med tanke på alt som hadde skjedd osv, men jeg ble det. Hva skal jeg gjøre da? Si ja ? Si nei ?

-Bella